– Skulpturen handler om hvordan kulturer kommuniserer med hverandre, sier Yinka Shonibare om Material (SG) IV som skal avdukes den 29. mai i forbindelse med Ekebergparkens sesongåpning under Oslo Art Weekend.
Det store kunstarrangementet, med blant annet utstillingsåpninger, omvisninger, verksteder og familieaktiviteter, måtte avlyses i fjor på bakgrunn av finansieringstrøbbel, men er i år tilbake – større enn noensinne, med over 50 involverte institusjoner.
Deriblant Ekebergparken, som inviterer til innvielsen av Shonibares fire meter høye og drøye to meter brede glassfiberskulptur. Denne ble først vist under Frieze Sculpture i Regents Park høsten 2023, deretter på Dulwich Picture Gallery, og blir nå innlemmet i parkens faste utstilling.
Material (SG) IV skal stå på ridesletta, og er del av en serie skulpturer der Shonibare forsøker å fange og gjengi vindens bevegelser i det som ser ut som et stykke tøy. Vindtematikken er for Shonibare universell, men han oppgir også å ville si noe om vindens rolle i å frakte mennesker, varer og ideer vannveien over grenser.
Den fargerike skulpturen er håndmalt med et mønster assosiert med nederlandske voksprint – inspirert av indonesiske tekstiler og solgt av kolonimakten til Vest-Afrika på 1800-tallet, og siden forbundet med afrikanske klær og objekter. Shonibare sier stoffet viser hvordan ny kultur oppstår i møtepunktet mellom kulturer. Selv er han født i London og oppvokst i Lagos, og kjenner seg igjen i hvordan mange i dag har det han kaller «bindestreksidentiteter».
– Jeg vil dokumentere historien, og vise hvordan mesteparten av samtidskulturen er et resultat av menneskers forflytning. Picasso ville for eksempel ikke vært den han var uten afrikansk kunst.
Shonibare opplever at identitetspolitikken de siste årene har vært splittende, men tror på kunsten som en samlende kraft. For ham er det et mål å forsøke å forene mennesker og kulturer gjennom å blande ideer fra ulike hold og skape noe nytt ut av det. Det å stille ut i offentlige rom er også noe han verdsetter.
– Museer og gallerier kan være elitistiske, og mange føler seg ikke hjemme.
Når kunsten kommer ut der mennesker ferdes, kan alle, uavhengig av inntekt og bakgrunn, oppleve kunsten. Det er viktig for Shonibare, som med Material (SG) IV tar utgangspunkt i noe vanlig – en type stoff – for å lage noe ekstraordinært. Han vil at verket skal oppleves opphøyd, men ikke fremmedgjørende.
– Jeg vil lage noe som inviterer betrakteren inn, selv om det også kan være en melankoli der.
Shonibare forteller at han strekker seg etter en dualitet i arbeidene sine, og at det i Material (SG) IV blant annet dreier seg om at skulpturen forsøker å fange vindens letthet, samtidig som den er tung. Han vil også bidra med noe lekent, som en kontrast til de mange seriøse, offentlige skulpturene laget i bronse. Derfor er fargene glade. For selv om Shonibare ofte behandler komplisert tematikk – som postkolonialisme, rase og klasse – vil han at det lyse skal være i forgrunnen.
– Etter hvert vil du kanskje innse at det er et mørke bak lyset, men at det ikke bare er negativt. Jeg vil gi betrakteren ulike nivåer å oppleve verkene på, så de ikke kjeder seg, og kan tilbringe mye tid med arbeidene, sier han.
Shonibare er kjent for flere serier menneskeskulpturer uten hode, ofte kledd i viktorianske eller aristokratiske klær i nederlandsk voksprint, plassert i ulike tablåer. Skulpturen i Ekebergparken er mer abstrakt, og Shonibare sier dette er noe han har fattet mer interesse for ettersom han har blitt eldre.
– Jeg synes jeg ser også det hos andre kunstnere, denne bevegelsen mot en form for spirituelt rom med tiden. Da kan også arbeidet anta en forenklet form, der abstraksjonen springer ut fra en kompleksitet.
På spørsmål om hvordan han balanserer det estetiske, politiske og humoristiske i arbeidet sitt, sier Shonibare at han etter så mange år som kunstner har utviklet en grunnleggende intuisjon, men at det fortsatt handler om å prøve og feile.
– Noen ganger funker det, andre ganger ikke.