Kuratorene Eva González-Sancho og Per Gunnar Eeg-Tverrbakk er ansatt for å lede forprosjektet til en periodisk mønstring for kunst i offentlige rom i Oslo. De to ble valgt ut blant 102 søkere og koblet sammen som kuratorduo av Kulturetaten etter en utlysning formidlet blant annet gjennom e-flux. González-Sancho og Eeg-Tverbakk har ikke tidligere møtt hverandre, men deler en felles faglig affinitet for kunst i offentlige rom og nære kuratorsamarbeid med kunstnere. Begge har i tillegg ledet Lofoten International Art Festival (LIAF). Etter et par innledende dager i felten, har de allerede valgt å kalle forprosjektet til det som i utlysningen ble kalt The Oslo Biennial of Public Art for Oslo-pilot/the Oslo-Pilot.
– Navnet antyder en undersøkende holdning, og peker på at dette handler om å stille spørsmålstegn ved selve biennale-formatet og å utfordre hva begrepet Art in Public Space kan innebære. Vi ser på dette som en aktiv og eksperimenterende prosess. Strukturen for en fremtidig mønstring kan vi bare komme frem til i en slik prosess og i tett dialog med utøverne i kunstfeltet i Oslo, sier kuratorene.
Forprosjektet Oslo-pilot har et kommunalt budsjett på to millioner kroner, og er også støttet av Kunst i offentlige rom (KORO) med 500 000 kroner. I tillegg avsettes det årlig midler til satsningen. Den kommunale storsatsingen er gjort mulig gjennom den nye Kunstordningen i Oslo kommune, hvor 0,5% av kommunens totale investeringskostnader avsettes til kunstnerisk produksjon i kommunale bygg og uterom. Kunstordningen erstatter det som tidligere het Oslo kommunes utsmykningsfond, og de nye reglene knyttet til ordningen åpner opp for en friere og mindre byråkratisk bruk av midlene. Den ledes av et styre på seks hvorav Billedkunstnerne i Oslo og Akershus, Norske Kunsthåndverkere i Stor-Oslo og Oslo Arkitektforening er representert sammen med tre medlemmer som er oppnevnt på fritt grunnlag.
Eeg-Tverbakk og González-Sancho understreker betydningen av å kjenne Oslo-konteksten grundig for å kunne gjøre Oslo-pilot til et proaktivt forskningsprosjekt på fenomenet kunst i offentlig rom og biennalen som mulighet, og begrensning.
– Den klassiske feilen er at man pådytter et konsept utenifra som ikke baserer seg på en grunnleggende forståelse av og et samarbeid med de eksisterende strukturene og menneskene som utgjør kunstfeltet. Samarbeid handler ikke først og fremst om penger, men er en måte å tenke et slikt prosjekt på, mener González-Sancho.
Kuratorteamet ønsker å engasjere kunstmiljøet gjennom blant annet samtaler og debatt, og ser for seg at Oslo-pilot skal materialiseres i bybildet allerede fra begynnelsen av neste år. De utelukker ikke internasjonale samarbeids-akser, men prosjektet vil hovedsakelig være Oslo-basert og foregår utenfor allerede eksisterende kunstrom.
– Vi kommer ikke til å sitte bak lukkede dører og skrive manifester og rapporter. Det er bare når vi møter menneskene at vi kan se mer klart hva som skal skje. Nøkkelspørsmålet er hva som vil være meningsbærende i denne sammenhengen i dag. Hva er viktig for kunstnerne? For hvilke publikumsgrupper? Prosjektet må stupe inn i virkeligheten og problemstillinger knyttet til sosiale og økonomiske forhold i Oslo i dag, sier Eeg-Tverbakk.
Spanske Eva Gonzalez-Sancho var direktør for franske Frac Bourgogne i Dijon fra 2003 til 2011, og var en del av kuratorteamet for fjorårets utgave av LIAF.
– Jeg har vært spesielt opptatt av kunstresepsjon og ikke-autoritære kunstpraksiser som anerkjenner tilskuerne som protagonister og gir publikum et stort spillerom for fortolkning. Kunst kan åpne opp et enormt potensial for tenkning. Mulighetene som ligger i Oslo-pilot som verktøy er ubegrensede. Det finnes en stor og interessant risiko i å tenke kunstproduksjon utenfor den beskyttende, etablerte infrastrukturen, som gjør at man blir konfrontert med veldig mange aspekter ved byen. Forholdet mellom kunstneren og samfunnet er veldig sentralt i et prosjekt som dette. Nødvendigvis vil det handle om reaksjoner, lesninger og refleksjoner rundt hvordan samfunnet gjenspeiler seg i Oslo i dag, en europeisk storby i enorm vekst, sier González-Sancho.
– Prosjektet er en unik mulighet til å heve den generelle kunstinteressen og bevisstheten om kunst i offentligheten. Det gir oss anledning til å plassere kunsten i byens midte på en måte som kan trigge vesentlige prosesser i samfunnet. Som hovedstad syntetiserer Oslo den norske økonomien, og mentaliteten. I dag er det for eksempel ikke opplagt hva som er offentlig og hva som er privat i såkalt offentlige rom. Det er et interessant aspekt at vi som team utgjør et både internasjonalt og et mer lokalt blikk på Oslo. Som kuratorer er vi begge opptatt av hvordan kunst kan skape sammenheng, og også forbinder oss med historien, sier Per Gunnar Eeg-Tverbakk, som kjenner hovedstadens kunstscene blant annet som tidligere daglig leder for Kunsthall Oslo (2010-2012), intendant ved Kunstnernes Hus (2000–2001) og en av initiativtakerne til Oslo Open i 2000.
Midlene som avsettes gjennom Kunstordningen i Oslo kommune dreier seg om kunst i offentlige rom, og driftsstøtte til kunstinstitusjoner ligger således ikke i mandatet til ordningen.
– Vi ønsker at Oslo-pilot kan være et vesentlig tillegg til den eksisterende kunstscenen, og at vi etter hvert kan skape muligheter for kunstproduksjon. Oslo har en høy internasjonal stjerne som kunstby for tiden, og det er stor interesse for hva som foregår her. Til tross for en rekke underfinansierte kunstinstitusjoner, finnes det masse energi og kunnskap i kunstfeltet i Oslo og unike kunstnerdrevne initiativer. Et viktig spørsmål er hvordan Oslo-pilot kan gå inn i dette landskapet og bidra til samarbeid for å hente ut et størst mulig potensial, mener Eva González-Sancho og Per Gunnar Eeg-Tverbakk.
