Kunstfeltet må stå opp mot krigen

Kunstnere og kulturarbeidere i Ukraina og Øst-Europa ber det internasjonale kunstfeltet gjøre alt vi kan for å støtte den ukrainske befolkningen.

Det ukrainske flagget, som nå har blitt et symbol på motstanden mot krigen.

I går, torsdag 24. februar, våknet verden til en ny krig i Europa. Etter lang tid med konflikt og forhandlinger mellom Russland og Nato-allierte land, vasket president Putin av seg det lille han hadde av demokratisk sminke og sendte russiske kampfly og bakkestyrker inn i nabolandet Ukraina, i en full militær invasjon. Til morgenkaffen i dag kunne vi lese at de har nådd Ukrainas hovedstad Kyiv. Store deler av befolkningen flykter fra hjemmene sine.

Fordømmelsen av krigen og Russlands åpenbare brudd på folkeretten har naturlig nok ikke latt vente på seg, og har kommet ikke bare fra politisk hold, men også fra mengder av vanlige folk rundt om i verden, som i går møtte opp til støttemarkeringer eller viste sin støtte til det ukrainske folket i sosiale medier. Rundt om i Europa og i de nordiske hovedstedene var det demonstrasjoner utenfor russiske ambassader i går, som samlet appellanter fra hele det politiske spekteret, og hvor både ukrainere og russere deltok. Det gjorde ellers særlig inntrykk å se markeringene i Russland, hvor store mengder med mennesker trosset forbudet mot å demonstrere mot krigen. Det er åpenbart at store deler av den russiske befolkningen heller ikke ønsker denne krigen.

Flere markeringer er planlagt i tiden som kommer. Den russiske fredsprisvinneren Dmitrij Muratov, redaktør i den uavhengige avisa Novaja Gazeta, frykter at det skal eskalere til atomkrig, og sier i følge Nrk at det bare er antikrigsbevegelsen i Russland som kan redde verden. Han har nok et poeng i at det er motstand innad i Russland som virkelig kan utgjøre en forskjell, men det som trengs er vel også en sterk internasjonal fredsbevegelse. Det er lett å føle seg maktesløs stilt overfor stormaktenes galskap, men i denne situasjonen er det avgjørende at alle gjør det lille de kan.

Det lille vi i Kunstkritikk kan gjøre som tidsskrift er å gi plass og oppmerksomhet til saken. Vi har i dag utsatt publiseringen av planlagte saker for å ta inn over oss den dramatiske situasjonen, og for å vise solidaritet med det ukrainske folket og med kunstnere og kulturarbeidere i Ukraina.

I kunstfeltet er det flere som har engasjert seg. En gruppe kulturarbeidere i Berlin har startet en underskriftskampanje, hvor de skriver «We, cultural workers in Berlin and other places, raise our voices to state that we stand strong and firm with Ukraine. We protest against the ongoing and escalating Putin-led Russian aggression against the people living in Ukraine.»

I en uttalelse skriver East Europe Biennial Alliance – et nettverk som i tillegg til Kyiv-biennalen består av samtidskunstbiennaler i Praha, Warszawa, Budapest og Riga, at de oppfordrer det internasjonale kunstfeltet til å støtte den ukrainske befolkningen med alle mulige virkemidler. Mer konkret oppfordrer de til boikott av institusjoner som er styrt av russiske myndigheter eller oligarker, samtidig som de oppfordrer til å dyrke samarbeid med allierte på tvers av landegrensene.

Her i Norge har Unge Kunstneres Forbund lagt ut en uttalelse om at de står i solidaritet med Ukraina og med venner og kolleger i landet. «Art and artists bring people together across borders. Aggression and occupation threatens the lives and wellbeing of millions of citizens after the unlawful invasion of Ukraine», skriver de.

Teamet bak den planlagte ukrainske paviljongen på den kommende 59. Veneziabiennalen har lagt ut en melding hvor de skriver at de vil gjøre det de kan for å få realisert kunstneren Pavlo Makovs prosjekt, men at de for øyeblikket ikke kan arbeide ettersom de er i livsfare. De avslutter meldingen med en oppfordring til det internasjonale kunstfeltet, som det passer bra å runde av med her:

«We call for the international artistic community to use all our impact in order to stop the Russian invasion of Ukraine. Guns may hurt our bodies, but culture changes our minds. This war is a clash of civilisations – a free and civilised world is attacked by the barbarian and aggressive one. If we continue being passive observers of the situation, we will lose everything we work for and all the heritage of our predecessors – art, love, freedom of expression, and the ability to create.»