Maaretta Jaukkuri takker for seg etter tre år som kunstnerisk leder på Kunstnernes Hus. Det er først og fremst personlige årsaker til at hun ikke tar en ny periode.
Lederstillingen på Kunstnernes Hus har det korteste åremålet i norsk kunstliv. Kun tre år har lederen på seg for å forme et program. Maaretta Jaukkuri synes det har vært tre berikende år, men innrømmer at det er i korteste laget for å skape et langsiktig og forskningsbasert utstillingsprogram. På tross av dette tar hun ikke en ny periode.
– Jeg er sliten av å reise fram og tilbake mellom Helsinki og Oslo og ønsker å bruke tiden min på å skrive. Staben på Kunstnernes Hus har vært fantastisk, styret også. Men teamet er så lite at man må være til stede hele tiden. Det har ikke vært mulig for meg. Det er en medvirkende årsak til at jeg ikke tar en ny periode, sier Jaukkuri til Kunstkritikk.
Maarette Jaukkuri kom til Kunstnernes Hus i desember 2007 og har sammen med kurator Ida Kierulf laget en rekke norske og internasjonale utstillinger. Hun nevner blant annet utstillinger med Dias og Riedweg, Jesper Just, Edvine Larsen, Nina Roos, Gerd Tinglum, Mark Wallinger og trioen Urs Fischer, Mark Handforth og Georg Herold som viktige i hennes periode. Jaukkuri trekker også fram Live Art-prosjektet i 2009 och vinterens amerikanske videoutstilling Grotesque & Arabesque.
– Jeg er fortsatt midt i gjennomføringen av programmet, men det har vært viktig for meg å ikke skape en overtydelig linje, å ikke bli for gjenkjennbar som kurator. I stedet har jeg forsøkt å skape et program som viser hvor mangesidig og kompleks dagens kunst her, med ulike typer av kunstnere. Men det skal hele tiden være bra kunst. Den kvalitative siden har vært viktig, sier Jaukkuri.
Kunstnernes Hus står som formidlingsinstitusjon i fare for å bli forvekslet med alle sine gjester og leietakere, fra atelierprogrammet W17 til Høstutstillingen, Carnegie Art Award og Stipendutstillingen. Maaretta Jaukkuri har benyttet sin periode til å bli kvitt den sistnevnte utstillingen, men hun forsvarer de andre prosjektene.
– W17 er en helt integrert del av vår virksomhet, så det er ikke en gjest eller leietaker men et vesentlig tilskudd for å skape liv i huset. Høstutstillingen er kanskje litt gammeldags, men salongtradisjonen kan også ha gode sider. Blant annet kan det være en mulighet for yngre kunstnere til å stille ut. Kunstnernes Hus ble grunnlagt blant annet for å huse Høstutstillingen. Det har ikke vært i min interesse å bruke mye tid for å få den bort og skape uro og kamp i kunstverden. Når det gjelder Carnegie Art Award så er det en interessant og god utstilling som vi tror er godt tilpasset sommersesongen med mange turister som kan ha glede av å se nytt nordisk maleri. Det er også en utstilling som hjelper oss å få budsjettet i balanse, sier Jaukkuri.
Jaukkuri har to store utstillinger hun skal gjøre ferdig før hun forlater sjefsstolen på Kunstnernes Hus. I tillegg skal hun planlegge et par utstillinger våren 2011, slik at den nye lederen ikke starter med blanke ark.
– I september åpner vi utstillingen Gentle Actions, et eventbasert økologi- og klimaprosjekt som er initiert av Anne Karin Jortveit, Eva Bakkeslett og Tina Buddeberg. Jeg synes det er viktig at Kunstnernes Hus holder åpent for denne typen initiativer utenfra og har stor tro på dette prosjektet som baserer seg på et dypt engasjement og grundig arbeid. I desember åpner vi en utstilling med Anawana Haloba og ytterligere en kunstner der vi venter på bekreftelse, sier Jaukkuri.
Kunstnernes Hus har utlyst lederstillingen med søknadsfrist 15. juni.
