Den tyske teaterregissøren Christoph Schlingensief har for tiden stykket Kaprow City oppsatt på Volksbühne teater i Berlin.
Selv kaller han stykket for et installasjonsverk og det er nok en riktig betegnelse; forestillingen består av mange forskjellige rom hvor det hele tiden foregår “hendelser”. Store deler av den foregår dessuten bak en stor vegg og hendelsene vises for publikum på storskjerm. En uvanlig bruk av scenen, altså. Men helt utestengt er man absolutt ikke. Bortimot hele salen er innom scenerommet og tillates å vandre rundt i rommene og se ting på nært hold. Schlingensief er ytterst kontroversiell og er notorisk renommert for sin bruk av psykisk utviklingshemmede, dverger og handikappede i sine forestillinger. Ofte har de liten eller ingen skuespillererfaring. I Kaprow City fremstilles Lady Diana av en kvinnelig dverg som, gjennom hele forestillingen, lager småbrød formet som hakekors og gjør Heil-hilsner (noe som faktisk er forbudt i Tyskland). Schlingensief berører følsomme områder i Tysklands historie, altså, og hele hans produksjon er preget av en sjelden vilje til å ta tak i de mest problematiske aspektene ved et moderne Europa. Forestillingen vil bli satt opp og presentert under Frieze Art Fair neste måned.
Fantastiske mannen!
Schlingensief i intervju på bloomberg.com.
One last question: Would you have sex with Mozart if you had the chance?
Schlingensief: It’s very difficult for me to say. I think I want to have sex with Wagner more. Or, better yet, I want to have sex with Wagner and Nietzsche together with Franz Liszt taking photos.
Bare å glede seg, ja. Dette er veldig, veldig bra saker. Men det anbefales å lese noe av Allen Kaprow før du ser forestillingen. Schlingensief har basert seg på hans performancer (eller “hendelser”, som han kaller dem), spesielt verket 18 hendelser i seks deler. Kaprows bok : essays on the blurring of art and life ser også meget spennende ut. Ellers: sjekk http://www.ubu.com/historical/kaprow/kaprow.html
Skal ned og se Kaprow City om noen uker. Gleder meg.