Ny redaktør for Artforum

Tim Griffin går av som sjefredaktør for Artforum. Han erstattes av kunsthistorikeren Michelle Kuo som har vært en av tidsskriftets redaktører de siste årene. Artforum regnes fortsatt som verdens ledende kunsttidsskrift og Tim Griffin har vært sjefredaktør i syv år. Han har markert seg ved å supplere den overveiende posisjonen diskursen som Artforum sto for rundt årtusenskiftet med en mer politisk og teoretisk posisjon.

Tim Griffin går av som sjefredaktør for Artforum. Han erstattes av kunsthistorikeren Michelle Kuo som har vært en av tidsskriftets redaktører de siste årene.

Artforum regnes fortsatt som verdens ledende kunsttidsskrift og Tim Griffin har vært sjefredaktør i syv år. Han har markert seg ved å supplere den overveiende kunsthistoriske posisjonen som Artforum sto for rundt årtusenskiftet med en mer politisk og teoretisk posisjon.

Spørsmålet er om han har gått langt nok, eller om forsøket har blitt sittende fast på halvveien. Den blandingen av kommersiell dynamikk og akademisk stringens som preger Artforum gir lite rom for politiske og sosiale eksperimenter. Griffin sa det best selv, da han reflekterte over det en leser kalte «Artforums merkelig schizofrene kapitalistiske Marxisme»:

«…where else might a reader find, say, Jaques Rancière alongside an advertisement for Yves Saint Laurent? Or, for that matter, Michael Fried opposite Tom Ford? To say nothing of the galleries and institutions the publication depends on for its very existence—without whom, in other words, we could present no theoretical speculations on, for instance, art and its relationship to the dominant visual culture, the market, and, more broadly speaking, mass commerce.»

Tim Griffin, Artforum, mars 2008

Griffin skal ha ros for at han forsøker å sette ord på denne typen dilemmaer, som jo er noe de fleste av oss lever med. Måten han omsatte dette i en redaktørgjerning var imidlertid kan hende litt for sporadisk og tafatt. Han publiserte et nummer om filosofen Jaques Rancière i mars 2007 men det var lite i Artforum i numrene før eller etter dette som tydet på et langvarig engasjement i den teoretiske diskusjonen om forholdet mellom kunst og politikk. I stedet har han bidratt til å institusjonalisere den nye kunsthistoriens kunnskapsrike, elegante og retorisk komplekse veksling mellom kritisk og affirmativ praksis, mellom kapitalismekritikk og en mer begrenset, estetisk diskurs.

Michelle Kuo vil bli fulgt med argusøyne i rollen som sjefredaktør for Artforum. Hennes tydeligste bidrag som en av flere underordnede redaktøret har vært hennes historiske gjennomgang av «the history of fabrication» i oktober 2007. Her gjennomgår hun den viktige rollen industriell produksjon har spilt i samtidskunsten, og skriver:

«Fabrication becomes a projection of our late-capitalist wish for total specialization and luxury material in everyday forms and experiences – which may be precisely its allure and its undoing.»

Michelle Kuo, Artforum, oktober 2007

Også Kuo behersker med andre ord den nye kunsthistoriens forkjærlighet for elegant formulerte politisk-estetiske paradokser. Kanskje skal man ikke vente at hun bringer Artforum inn på en radikalt ny vei. Det er antakeligvis heller ikke ønsket i verdens mest inflytelsesrike kunsttidsskrift, der de avtroppende redaktørene har for vane bokstavelig talt å flytte opp en etasje og bli fristilte seniorredaktører når en ny sjefredaktør ansettes. Så også med Tim Griffin som nå flytter opp en etasje og dermed blir nabo med sin forgjenger Jack Bankowsky som også er seniorredaktør, eller editor-at-large.

Comments