Artbeiderpartiet har stoppet Lene Bergs kunstprosjekt der Folketeaterbygningens fasade skulle dekkes av et gigantportrett av Josef Stalin.
Denne uka ble det klart at Artbeiderpartiet med Martin Kolberg i spissen har stoppet Lene Bergs kunstprosjekt der Folketeaterbygningens fasade skulle dekkes av et gigantportrett av Josef Stalin. Kulturredaktør i Dagsavisen Mode Steinkjer mener Kolbergs framgangsmåte stående i grell kontrast til Arbeiderpartiets arbeid for ytringsfriheten. Direktør for Stiftelsen Fritt Ord, Erik Rudeng, mener avgjørelsen vitner om en berøringsangst i forhold til historien som ikke er i tråd med Arbeiderpartiets kunstpolitikk. Fritt Ord har støttet det omstridte kunstprosjektet med 100.000.- kroner.
En kunstøvelse i makt, Mode Steinkjer, Dagsavisen, 01.02.08
Mener Kolberg tar feil, Sissel Hoffeng intervjuer Erik Rudeng, Dagsavisen, 01.02.08
Ser at du har valgt en kurs hvor du tillegger meg holdninger og meninger og ikke relaterer til det jeg prøver å ta opp. Det er greit for meg, men da kan du vel heller ikke forvente mer fra denne siden? Får du eventuelt lyst til å diskutere sak igjen, i stedet for å klistre merkelapper på meg, så er du velkommen til det, tror du bør legge deg på minne at begge parter faktisk må yte noe dersom en skal kommer videre i en dialog.
Som du kanskje har lagt merke til, har jeg stilt en rekke spørsmål i denne tråden og det er nettopp fordi jeg ikke besitter noen sannhet og det er jo derfor jeg vil debattere – formålet er å lære og forstå samt kanskje å formidle noe dersom mine tanker viser seg å ha gyldighet også for andre. Gjensidig respekt og ydmykhet for ulike holdninger er erfaringsmessig et godt utgangspunkt for utvikling.
Håper vi kan fortsette, men da i dialog.
Ærlig talt; Hvems premisser er det jeg diskuterer nå? Dine.
Ønsker du å diskutere aspekter av Lene Bergs kunstneriske prosjekt? Har du problemer med at Lene Berg overskrider sitt eget kunstfagfelt og sin kunstneriske autonomi? Syns du hun har problemer med å ta inn over seg at prosjektene hennes må vurderes både kunstnerisk og politisk?
Du er innom alt dette, men ikke ta denne diskusjonen på vegne av så vanvittig mange. Gjør det på dine egne vegne.
(å ja, i parantes bemerket, den kommentaren din over ble nok mer personlig enn du hadde tenkt Frode: Jeg tjener til livets opphold ved å sjaue og vaske både gulver og gølv. I den jobben har jeg kollegaer som til de grader er ivrige samfunnsdebattanter. Det er fantastisk hvordan du klarer å si at du ikke har ovenfra og ned holdninger for så til de grader vise at det er nettopp det du har!)
Da må min konklusjon være at det er du som setter premissene her, siden du ikke svarer meg på mine spørmål!? Kalles det debatt?
Nei Frode. Du spør meg på dine egne premisser, og det er nettopp dine premisser jeg setter spørsmålstegn ved.
Jeg er ikke redd for at noen ikke får det korrekte budskapet, jeg er redd for din påstand om at nesten alle får feil budskap.
hantykje: Jeg tror du må få noen som ikke er kunstfaglig utdannet, til å lese det du selv skriver, ta f. eks. dette siste innlegget ditt, la dem så lese det uten kommentarer fra den side og spør dem så hva som står der. Kan kanskje være en liten vekker. Finn den en av disse som du definerer, som arbeiderklassen, det være seg hun som vasker gulvet på kontoret der du sitter eller ham som holder på å male husveggen.
Så til disse prosentsatsene som du er opptatt av. Jeg er med deg på en av argumentene dine – en hel rekke mennesker hadde faktisk ikke reflektert noe særlig over plakaten på veggen i det hele tatt og dermed kan vi trekke ut dem av tallgrunnlaget vårt. Hvor mange tror du så at ser budskapet for så å tenke som følger:
Hva i all verden gjør Stalin der opp på hovedkvarteret til AP? Hvoretter han/hun trekker en eller annen slutning som det er svært vanskelig for oss å forutsi fordi personen eventuelt ikke har noen forutsetning for å kunne tolke seg til det “korrekte” budskapet.
Og til sist. Hvor mange ser plakten og tenker wow – dette så interessant ut dette må jeg sannelig sette meg inn i og jeg vil gjerne lese skreven dokumentasjon relatert til denne moderne konseptuell kunsten?
Igjen. Lykke til
Forøvrig hadde det vært fint om du kunne svare på det jeg spør deg om denne gangen på samme måte som jeg nå har søkt og svare deg ganske så utfyllende gang på gang.
De (95 %) hadde ikke misforstått fordi det er noe de ikke skjønner. De hadde derimot ikke sett en presumptivt vesentlig del, som skal «oversette» propagandaen (reklamen, kall det hva du vil) til «kunst», og følgelig blitt sittende med en antatt «feil forståelse», en «misforståelse», om du vil.
Lene Berg kan med all rimelighet kan forutse dette resultatet, og er således eneansvarlig for «misforståelsen».
Dessuten så misforstår du Carl Kristian og koblingene mellom Lene Berg og kunsthistorie som skal være så vanskelige.
Det er ikke en feil ved din kunsthistorieutdanning; Lene Bergs bruk av Congress for Cultural Freedom (CCF) og CIA er nettopp ikke å bruke kunsthistorie, men (annen) samfunnshistorie. Og de som ikke kjente til denne historien fikk ved Lene Bergs hjelp muligheten til å lære. Bruk av Picassos Stalin er naturligvis kunsthistorie, men det er også bruk av politisk historie og og mange andre samfunnshistorier.
Du kan gjerne kritisere mange, noen, de fleste kunstnere for å drive med intern selvbekreftende kunsthistoriereferanser. Men akkurat i disse verkene er det nettopp det Lene Berg ikke gjør. Spesielt når det gjelder Gentlemen & Arseholes så er dette budskap som godt kan komme fram uten at mottaker har faglig bakgrunn innen kunsthistorie.
Frode, det er en kjempeforskjell på om du sier at 95% ikke ville brydd seg, og om du sier at 95% ville misforstått. Jeg har absolutt ingen problemer med en antagelse om at 95% ikke bryr seg. Jeg vil gjerne vite hvem dette store flertallet er som ville ha misforstått Lene Bergs prosjekt.
hantykje: Dersom jeg hadde spasert over Youngstorvet med gigaplakaten på plass, uten å ha deltatt i denne debatten i forkant, ville det helt klart kunne ha inkludert meg også. Hvis vi forutsetter, at plakten hadde kommet på plass uten den presseomtalen den nå har blitt til del, hadde jeg nødvendigvis ikke snappet opp hva den handlet om i pressen heller. Men siden jeg regner meg selv som over gjennomsnittlig kunstinteressert, har bl. a. fullført søknadsprosess for inntak ved Kunstakademi, og i tillegg har jeg prøvd meg innen maleri, grafikk og skulptur, så ville jeg muligens ha satt meg nøyere inn i hva dette handlet om, men det er langt fra sikkert.
Vet egentlig ikke hvor du vil med dette, men nå har du nå fått et svar ang. min personlige side av saken. Jeg kan vel også opplyse deg om at jeg for min del er svært glad i konseptuell kunst, installasjoner og abstrakt/moderne skulptur. Mitt kunstbegrep favner m.a.o. ganske vidt.
Når det gjelder resten av befolkningen så kan du jo begynne med å finne ut hvor mange som i det hele tatt interesserer seg for kunst, deretter moderne, anstrakt kunst og så til slutt kunst (og da snakker jeg ikke om skjønnlitteratur, som romaner, dikt, noveller, etc,). i form av skreven dokumentasjon relatert til moderne konseptuell kunst.
Det vil forundre meg om du kommer over promillen, men siden jeg ikke hadde tenkt å gå i den fella så antydet jeg 5 %. Nå overlater jeg forøvrig bevisbyrden til deg! Når det gjelder disse prosentsatsene og eventuelle statistikker relatert til hvem som har glede av konseptuell kunst, så er ikke det av så stor interesse for meg, som det tydeligvis er for deg. Folk må selv få lov til å velge hva de vil engasjere seg i – det er nå min oppfatning…
Lykke til!
Hvem er det som misforstår Frode? Er det deg? Er det noen andre?
De 95% som ikke ville fått med seg hele prosjektet til Lene Berg, inkluderer det deg selv?
Du hantykje, kan ikke du trappe ned den aggressive tonen du legger opp til nå? Det har liksom så lite for seg og ender som oftest med å slå rett tilbake.
Jeg har ikke søkt å definere noen som den “gemene hop”, så du tillegger meg m.a.o. negative “ovenfra og ned” holdninger som du ikke har noen forutsetninger for å anta at jeg har. Arbeiderklassen er vel også et rimelig utdatert begrep etterhvert.
Den misforståelsen og/eller -oppfattelsen jeg sikter til driver vel du og thorolf allerede og utreder så den saken blir tydeligvis ivaretatt uten at jeg blander meg.
I fare for å gjenta meg selv til kjedsomhet kan jeg jo på nytt poste dette utsagnet:
æJeg vil også påstå at godt under 5 % av tilskuerne som eventuelt ville ha sett Stalin på veggen, også ville ha fått med seg resten av prosjektet til Lene Berg.”
Å kunne lese et kunstprosjekt er ikke det samme som å velge og gjøre det.
Har du en like banal definisjon på propaganda som du tidligere hadde for kunst? I.e. at propaganda er kommunikasjon du ikke liker, mens for eksempel kommunikasjon du liker ville være, tja, informasjon?
Eller definerer du propaganda mer som agitasjon, som dette overveldende flertallet har lite å stille opp mot, ved at de blir nektet tilgang til mer og / eller kritisk informasjon?
De som ser plakaten, men ikke resten, blir utsatt for kalkulert propaganda, ikke fordi de ikke skjønner, men fordi de ikke ser resten. Hvor vanskelig er dette, egenlig?
Er det du som ikke skjønner? Er det noen andre? Er det alle andre? Arbeiderklassen? Hvem er dette overveldende flertall som ikke skjønner?
Det er sannsynligvis ikke snakk om misforståelse. Det er snakk om alle som ikke får med seg en antatt vesentlig del av «budskapet», slik at resultatet er effekten av ren propaganda. Et utsagn, hva enten man kaller det «kunst» eller ikke, må alltid bedømmes ut fra antatt kommunikasjonsevne. Her kan man med rimelighet anta at det som kommuniseres til et overveldende flertall, bare er propagandabiten. Dette kan Lene Berg med all rimelighet forutse, og er således ansvarlig for nettopp propaganda.
Er det du som misforstår? Er det noen andre? Er det alle andre? Arbeiderklassen? Er det en gemen hop der ute som misforstår?
hantykje: Nå må det ha skjedd en knute på kommunikasjonstråden her for jeg mener jo selvfølgelig ikke at “…kunstnere kun skal forholde seg til kunsthistorien, eller til og med kun til den kunsthistorien du (altså undertegned) har hatt undervisning i?” Det jeg mener er at når kunstens budskap ikke kommer fram uten at mottaker har faglig bakgrunn innen kunsthistorie, så snakker kunstneren til et svært snevert publikum. Sa også noe om hvilke følger det får nåe en driver med en kombinasjon av massekommunikasjon og spesialisert, rettet kommunikasjon – det oppstår etter min oppfatning et hull i kommunikasjonsflyten som, f. eks. i tilfellet Lene Berg med Picassos Stalin, kan skape misforståelser.
Frode, du kan da ikke mene at kunstnere kun skal forholde seg til kunsthistorien, eller til og med kun til den kunsthistorien du har hatt undervisning i?
Selv om det å være kunstner ofte føles som en uglesett primærnæring, så har vi ihvertfall større albuerom en kyr på bås…
PG’s problem med det aktuelle prosjektet og politisk kunst i det hele synes å hvile på den oppfatning at både kunsten og politikken skal opptre atskilt ikke bare fra hverandre, men også fra resten av samfunnet. Dette er jo ikke bare en umulighet, men motsatt politikkens og kunstens kjernefunksjoner som er å forvalte menneskets vesen og leven i forholdet til sin egen fornuft og virkeligheten forøvrig.
Å skille politikken fra den virkelighet den vil strukturere og den virkning den får er selvsagt ikke mulig uten å miste meningen med begrepet. Tilsvarende kan ikke kunsten skilles fra sitt objekt, subjekt og andre sosiale tilknytinger uten å miste sin funksjon. Romvesener ville neppe kunne ha det samme utbytte av kunsten som vi har og tar man et verk ut av sin kontekst og sosiale forhold må man regne med at vesentlige dimensjoner forvinner, om enn andre kan oppstå, slik som er tilfellet her.
Likeså mye som det må høre en historie til for å ”se” en gjenstand på historisk museum forutsetter kunstverket sin sammenheng. Kunsten har i all sin levetid grepet inn i sine omgivelser ved å oversette disse og det snedige med dette er at den samtidig uttrykker blikket; hos kunstneren, betrakteren og immanent i de sosiale forhold, inkludert forholdet til historien. Kunstverket speiler sine omgivelser i den grad det er et produkt av de samme tankeformer som manifesterer disse. Samtidig griper det inn og forandrer de samme strukturene.
Et kunstverk har alltid vært et sosialt prosjekt, lenge før den relasjonelle estetikkens reduksjon. Kunsten og politikken har det til felles å være en virksom handling for å formgi det eksisterende og dermed forandre det. Kunsten griper inn i politikken ved å forandre den logikk meninger og dermed politisk handlekraft bygges på.
Kunst er politikk som en meningsutveksling på et grunnleggende plan – en kamp om forståelse med makt til å forandre virkeligheten, med de praktiske følger det vil ha for meningsdannelse. I dette tilfelle er det et vesentlig poeng at det er reproduksjonen av et historisk eksisterende kunstverk, forflyttet fra sin opprinnelige sammenheng og geleidet inn i en ny kontekst, som utgjør den potensielt synlige delen av det nye arbeidet.
“Gentlemen & Arseholes er ren tekstbasert informasjon om CCF og personene/organisasjonene bak gjennom et nyopptrykk av magasinet Encounter. Samt flere av Bergs egne problemstillinger i tekstform som innstikk.
Det eneste man trenger av bakgrunn er å kunne lese og forstå det man leser. Jeg ser ikke helt det elitistiske ved det.”
Dette sier vel egentlig sitt calle.
Hvor mange tror du egentlig det er som leser kunstprosjekter for å tilegne seg informasjon om en gammel organisasjon som de overhode ikke kjenner til? Dette har jo ikke noe med massekommunikasjon å gjøre, mens Bergs gigaplakat derimot den henvender seg nettopp til massene. Fra plakat til det tekstbaserte kunstprosjektet oppstår så et nesten likså gigantisk hull i informasjonsflyten. Hva fylles så dette hullet med? Det er et av de spørmålene jeg har stilt.
Nå har jeg svart på Eivind Slettemeås innlegg i Dagbladet. Håper avisen trykker det, men for sikkerhets skyld vil jeg gi en kommentar til Nergaards sitat. Hvorfor noen kunstnere, særlig den sorten som eksponerer seg politisk, opererer med doble standarder, skyldes at de ikke skjønner det tankemøsnteret de tenker innenfor, nemlig moderniteten.
Slettemås er da også usedvanlig uklar i sin argumentasjon. Han skriver om “kunstens status” som om den var en tidløs kategori, men den stikker ikke lenger tilbake enn Opplysningstiden. Det gjør at hans omtale av Lene Bergs prosjekt havner helt utenfor debatten og på tvers av egne premisser.
Siden det for Slettemeås dreier seg om “kunstens status” kan ikke referansene i Lene Bergs prosjekt strekke seg lenger tilbake enn til midten av 1700-tallet da moderniteten utvikler paradigmet om kunstens autonomi, status og frihet.
Dermed etableres også kunsten som eget gyldighetsområde, der overskridelser mot andre områder og fagfelt blir tabuisert.
Nå kan naturligvis kunstnere gi blaffen i dette og overskride grenser, for eksempel mot politikken, men da skjer to ting. For det første at kunsten ikke lenger kan påberope seg autonomi og spesifikk status. For det andre vil overskridelsene bli vurdert av en annen type kompetanse, nemlig den politiske. I begge tilfeller har kunsten undergravet sine egen profesjon og posisjon.
Er man ikke villig til å innse det, og fortsetter ufortrødent, driver man dobbeltmoral.
Paul Grøtvedt
Hehe, ren religiøs sirkelargumentasjon: Det som ytres er ikke propaganda, men en kunstnerisk ytring, fordi Berg er, eh, kunstner. Akk, hvorfor har jeg ikke sett lyset før! (ironi)
I et debattinnlegg i Dagbladet på søndag svarer styreleder i UKS Eivind Slettemeås, på Paul Grøtvedts innlegg 7 februar, der han skriver at Berg og samtidskunstfeltet opptrer med et sett doble standarder, ett som kvalifiserer kunstens overskridelse, og ett som diskvalifiserer andres inngripen i kunsten.
I følge Slettemeås går Bergs prosjekt inn i en historie som er eldre og mer motsetningsfylt en Grøtvedts fremstilling av kunst og politikk: «Kunstnere har langt ifra vært passive og tilbaketrukne aktører i denne historien, men deltatt både som lakeier, revolusjonære og misforståtte brobyggere. (…) Selv i vår tid spiller tunge monumenter en skjebnesvanger rolle for samfunnets maktbastioner, så viktige at de risikerer å kollapse i folkets bevissthet om en kunstnerisk ytring får lov til å eksistere en eneste dag.»
rodeo, Berg er ekstremt lite subtil.
Gentlemen & Arseholes er ren tekstbasert informasjon om CCF og personene/organisasjonene bak gjennom et nyopptrykk av magasinet Encounter. Samt flere av Bergs egne problemstillinger i tekstform som innstikk.
Det eneste man trenger av bakgrunn er å kunne lese og forstå det man leser. Jeg ser ikke helt det elitistiske ved det.
Vil på nytt påpeke en av mine tidligere uttalelser:
“Har AP fortjent å få plastret akkurat Stalin på veggen? Jeg vil også påstå at godt under 5 % av tilskuerne som eventuelt ville ha sett Stalin på veggen, også ville ha fått med seg resten av prosjektet til Lene Berg.”
Og dessuten leser jeg følgende i calles kommentar
“Lie trakk seg senere fra CCF fordi han mente organisasjonen i for stor grad henvendte seg til intellektuelle og mindre grad snakket til folket.”
“Stalin av Picasso er en videreføring av Bergs forrige kunstprosjekt Gentelmen & Arseholes, som blant annet undersøker CIAs rolle som pengepung for kulturell/intellektuell anti-kommunistisk/anti-stalinistisk praksis som en del av kulturkampen i Vest-Europa etter WW2. I Gentelmen & Arseholes antyder Berg Håkon Lies rolle i den CIA-finansierte Paris/Berlin-baserte organisasjonen Congress for Cultural Freedom (CCF) som stod bak publikasjoner som Encounter, Des Monats og Radio Free Europe.”
Og så spør jeg” ER det så mye som en prosent av befolkningen som får med seg Lene Bergs ytterst subtile budskap? Selv kjenner jeg overhode ikke til CFF og jeg er designer og har fått undervisning i kunsthistorie. Hva tenker så de restrerende 99 %? Kanskje det er en ide å henvende seg til folket med et budskap som kan forstås selv om man ikke er kunstkritiker eller historiker? Det tjener ingen at kunst er elitistisk og at en behøver kodebok for å nå inn til budskapet.
Kolbein har ikke sensurert noen subtil kobling mellom Stalin og Folketeaterbygningen og Det Norske Arbeiderparti. Det var Stalin på display han sensurerte.
Lene Bergs utstilling, boklansering og filmvisning med samme tema i samme hus har ikke blitt stoppet av Kolbein. Stalin i utstillingsform, bokform eller filmform inne i huset er ikke noe problem, selv om alle disse elementene av samme prosjektet har den samme retoriske (subtile??) linken Stalin – Folketeaterbygningen – DNA som fasadeplakaten, bare ikke så spektakulært synlig. Det skremmer ingen. Det forblir å rope i skogen.
Om den kalde krigen og forholdet mellom kultur og politikk, kan jeg anbefale følgene bok “Who paid the Piper. The CIA and the cultural cold War” av Frances Stonor Saunders. Granta Books. London 1999.
Lykke til.
PG.
Helt enig med Carl Kristian i at dette er mye bedre premisser for en debatt! Men likevel, min første reaksjon er at om det er komisk feilslutning å koble Arbeiderpartiet med Sovjetkommunismen og Stalin, så burde DNA med Kolbein kunne tåle det. Prosjektskissen viser et prosjekt langt fra den til overmål blomstrende retorikken her om tapetesering av folketeaterbygningen og Storebror Ser Deg. Koblingen er langt mer retorisk og subtil, og skremmende for Kolbein.
Det er mildt sagt en trist og komisk feilslutning å koble Arbeiderpartiet med Sovjetkommunismen og Stalin, på den måten det ser ut til at det blir gjort i denne tråden.
Siden 2. verdenskrig har Ap aktivt, åpent og i det skjulte, markert seg som et sterkt anti-stalinistisk/anti-kommunistisk parti, og drevet knallharde kampanjer for å forhindre at kommunismen fikk fotfeste i Norge, Skandinavia og Vest-Europa. Ap har også utskilt venstreopposisjonelle i to omganger; NKP i 1922 og Sosialistisk Folkeparti, nå SV, i 1961.
Håkon Lie, Martin Kolbergs forgjenger som partisekretær i Ap, var arkitekten bak dette. Bøkene Kaderpartiet, som skapte kraftig debatt, og Hvem kan vi stole på? signert Lie, er ren anti-kommunistisk propaganda fra den kalde krigen.
Kolbergs hindring av Stalin-portrettet er etter alt å dømme en videreføring av et kultursyn som stammer fra den kalde krigens dager.
Lene Berg vet dette.
Stalin av Picasso er en videreføring av Bergs forrige kunstprosjekt Gentelmen & Arseholes, som blant annet undersøker CIAs rolle som pengepung for kulturell/intellektuell anti-kommunistisk/anti-stalinistisk praksis som en del av kulturkampen i Vest-Europa etter WW2. I Gentelmen & Arseholes antyder Berg Håkon Lies rolle i den CIA-finansierte Paris/Berlin-baserte organisasjonen Congress for Cultural Freedom (CCF) som stod bak publikasjoner som Encounter, Des Monats og Radio Free Europe.
Lie trakk seg senere fra CCF fordi han mente organisasjonen i for stor grad henvendte seg til intellektuelle og mindre grad snakket til folket. Av alle ting henvendte CCF på 60-tallet seg derfor senere til Lars Roar Langslets verdikonservative Minerva Kvartalstidskrift, som publiserte flere tekster fra CCF-skribenter. Aps Arbeiderbladet hadde tidligere vært plattformen for publisering av anti-kommunistiske CCF-artikler i Norge.
Man kan kanskje se Kolbergs avgjørelse som en naturlig forlengelse av Aps knallharde anti-kommunistiske historie. Derfra kan man kanskje si at Ap trenger å ta et endelig oppgjør med en i praksis død ideologi, og at Aps kompromissløse holdning til Stalin og Sovjetkommunismen ikke bør legge føringer på det offentlige rom i Norge i 2008. Man kan også kanskje si at Kolberg følger i Lies anti-intellektuelle fotspor, og fortelle Kolberg at kunstverdenen kan tilby flere dimensjoner av forståelse enn den rent overfladiske lesningen. Man kan kanskje være overrasket over hvor like Høyre og Ap var i sin anti-kommunistiske holdning under den kalde krigen, og man kan kanskje være overrasket over at Høyre nå forsøker å score som et progressivt kulturpolitisk parti ved å forsøke å hente Stalin av Picasso til Bergen, samtidig som Erling Lae i Oslo var enig i Kolbergs resonement på Youngstorget. Og hva mener tidligere kulturminister Langslet?
I dette virvaret av poenger er Bergs idé, så vidt jeg har forstått Gentlemen & Arseholes og Stalin av Picasso, å sette et fokus på relasjonene mellom politikk og kunst. Det er den tråden jeg mener man bør navigere etter.
Mediejippo, politisk propaganda, m.m. blir avsporinger. Poenget er at politikken virker på kunsten og omvendt – i hvilken grad gjorde den det under den kalde krigen og i hvilken grad gjør den det under dagens regime under Kolberg/Giske, alternativt Høyreparet Thommesen/Warloe?
Ser her en brist i din argumentasjon stianhoe, statsministeren er nettopp ikke en privat person. At Paul Grøtvedt har vært engasjert og det i den grad, at han faktisk gjentar seg selv et par ganger samt at han spissformulerer det for være så sin sak, men jeg er ikke i tvil om at han har et viktig poeng når han framhever Kolbergs og DNAs rett til å til å ikke ønske det omtaltet budskapet. Stalin i et slikt format vil tross alt gi til de fleste forbipasserende en følelse av at “Storebror ser deg”, står “skrevet” med krigstyper på fasaden av DNAs hovedkvarter.
Hehe, jeg forstår fremdeles ikke forskjellen! :-) Like mye som statsministeren er en offentlig person med signaleffekt, er folketeaterbyningen et signalbygg. Det er rimelig å tilstå begge enheter autonomi, slik at de kan motsette seg brukt i propagandaøyemed, uten påstander om sensur.
Ellers synes jeg at Christo sin karriére med å pakke inn byggverk, er bare tull utover at det krever evne til vanlig prosjektledelse. Å kalle dette kunst er en fornermelse mot alle som faktisk har lært seg et minimum av estetisk håndtverk.
At stianhoe bruker dette som eksempel, sier i grunnen alt.
ærlig talt thorolf! du kan ikke sammenligne en privat person med et offentlig rom. det å henge opp ett bilde på veggen og tre en lue over en person synes jeg er en dårlig sammenligning. dette vitner om noe som er skrevet i harnisk.
uansett er jo Kolberg i sin fulle rett til å si nei, jeg vil egentlig bare vite hvorfor.
hva med å pakke inn bygningen istedetfor? Det er jo opplest og vedtatt en riktig ting å gjøre i kunstsammenheng:)
Jeg derimot, synes Paul Grøtvedt sitt tankeekspriment er fullkomment i harmoni med idéen om å tapetsere folketeaterbygningen med Stalin. :-)
Siden stianhoe antydningsvis ikke synes Grøtvedts idé kan måle seg med «kunstneren» Lene Berg sin idé, kan han kanskje prøve å forklare den store forskjellen for meg. Jeg ser den nemlig ikke.
Nei, ikke spesielt. Føler ikke at hans argumentasjon er god. Budskapet kan jeg derimot ha forståelse for.
“La oss forestille oss at en kunstner har fått det for seg at
hun vil utstyre statsministeren med naziuniform. Naturligvis
ikke på et bilde, men i levende live, som et kunstnerisk stunt
og en politisk provokasjon. Hvis nå statsministeren sier nei,
er det da kunstnerisk sensur? Selvsagt ikke. Hans svar er en
politisk markering, og det er en helt legitim reaksjon i
forhold til det politiske utspillet som lå i kunstnernes
forslag.
Det samme skjer når Martin Kolberg setter foten ned overfor
Lene Berg. Hans nei til å henge Stalin-bilder på
Folketeaterbygningen er ikke sensur, det er en politisk
imøtegåelse av kunstnerens politiske påstand. La oss her snu
på flisa. Om Kolberg var blitt tvunget til retrett, og latt
kunstneren få henge opp sine bilder, ville ikke situasjonen da
ha blitt snudd på hodet, at det nå var Kolberg som ble
sensurert?” -fra debattinnlegget i dagbladet.
synes du dette er seriøst mr_f_rodeo?
Sorry Sam, men jeg har ingen slik teori om kalulert konspirasjon mellom Fritt Ord og Lene Berg så den må du lengre ut på landet med. Legger merke til at det samme gamle skjer igjen. Hvorfor i helvete gidder ikke folk å diskutere sak? Skal det tolkes som åndelig latskap, manglende evne eller ironi og sarkasme når folk vrenger ut av seg slikt som dette? Paranoia og konspirasjonsteorier – skulle tro det fantes et par andre vendinger i ordboka man kunne ty til. En kommer da ingen vei ved å gå for ekstrem polarisering i en hver sammenheng.
Forøvrig gadd du heller ikke å kommentere mine replikker til deg, hvorfor vet jeg ikke, men det var vel kanskje fordi du ikke hadde mer å melde.
Har du lest debattinlegget som jeg linket til litt lengre oppe? Kan anbefales dersom du ønsker å delta i en seriøs debatt.
Fordi et helhetlig scenario får din teori om en kalkulert konspirasjon fra Fritt Ord og Lene Berg til å virke paranoid.
1. Ser ikke helt poenget med å nevne dette med Youngstorgets eiendom. Enhver med kommersielle interesse vil ikke ha noe i mot mer fokus på sin bygningsmasse.
2. Personlig kjenner jeg ikke til Kolbergs motiver bortsett fra det som har stått referert i pressen og for meg er det heller ikke så relevant hva som var hans beveggrunner, selv om jeg meget godt forstår at DNA leste føringer inn i prosjektet. Bygget vi snakker om er, som du sikkert kjenner til, hovedkvarteret til DNA og har vært det i en årrekke m.a.o, ikke et hvilket som helst bygg, med hvilkens som helst beliggenhet, leid ut av et eller annet eiendomsselskap.
Et lite synopsis kanskje?
1. Youngstorget Eiendom, eiendomsselskapet som eier og forvalter Folketeaterbygningen ble med i Lene Bergs prosjekt for å bruke fasaden til å vise et heldekkende Picassotegning av en feminisert Stalin. De hadde tydeligvis ikke værre problemer med prosjektet.
2. Martin Kolberg tok på seg et redaktøransvar for fasaden. Det DNA ved Martin Kolberg gjorde deretter, var å stoppe prosjektet. Ikke sensurerte han den på kunstneriske kvaliteten, ikke på estetikken, eller på vegne av offentlige rom. Han leste føringer inn i prosjektet som han ikke likte å ha på sin fasade. Han sensurert en yttring.
Jeg helt enig med deg når det gjelder nivået på debatten – her blir det dessverre ikke snakket mye om sak og det hadde jo vært langt å foretrekke. Det hadde forresten vært interessant å høre ditt syn på det hele. Mener du at Kolberg var i sin rett? Og er det kunst eller politikk og mediejippo det som nå foregår? Som du kanskje har lagt merke til, så har jeg også stilt spørmålstegn ved hvorvidt bruken av Stalin er relevant. For min del hadde linken mot AP fungert langt bedre ved bruk av Marx eller Lenin, men da går jo noe av diktator- og storebroreffekten fløyten… Hvordan har Lene Berg egentlig tenkt når hun gjorde sitt valg?
Når det gjelder punkt nummer to så tar du nok ikke så rent lite feil proxy når du eventuelt tror at jeg og thorolf deler kunstsyn. (Jeg antar at det er det som implisitt ligger i kommentaren din, men jeg kan jo ta feil.) Så den blir nok litt for lettvint. Angående min behandling av hantykje så må jeg innrømme at jeg gikk litt lei, etter å ha gjort gjentatte forsøk på å få ham i tale – det ble som du selv formulerer, ikke vellykket. Vi snakker nok forbi hverandre da jeg fortsatt vil diskutere Lene Berg og Kolberg og ikke “absolutt ytringsfrihet” for kunstnere alle både i ord og handling (for meg er montasje av en gigaplakat på en offentlig bygning som vender ut mot en av byens største og mest trafikerte torg, en handling).
mr_f_rodeo, som en av de svært få som faktisk gadd å følge denne imbisile “debatten” må jeg anføre at du med fordel kunne vært mer generøs overfor hantykje. Han er tross alt den eneste som tar seg bryet med å svare på de selvgratulatoriske utvekslingene mellom deg og din kompis thorolf.
Nå er nok ikke jeg din kjære og den typen ovenfra-og-ned-holdning som du utviser nå kan du kanskje bruke ovenfor ungene dine, eller andre i din omgangskrets som du ønsker å gi omsorg, men ikke ovenfor meg. Dette er bare et nytt punkt å legge til i liste over benyttede hersketeknikker. Det er synd er det er slik, enten så vet du ikke hva du gjør – disse teknikkene en m.a.o. en så innarbeidet del av din virkelighet at du ikke ser dem selv, eller så synes du faktisk det er helt greit å drite ut andre for å nå fram med dine mål.
Om noen blir skremt av å bli skjelt ut offentlig? Tviler du virkelig på det? Nå gjelder det tilfeldigvis ikke meg og den andre rabiate tullingen som du adresserer her inne. (Kanskje en unnskyldning ovenfor ham hadde vært på sin plass?)
Til din generell betrakning om yttringsfrihet: “Man skal ikke måtte ta ansvar for yttringer under trussel om inkvisasjon, mob, eller terror.” Ja, dette er for meg en absolutt selvfølge og kommer inn under menneskerettigheter. Dermed ble det faktisk vanskelig for meg å se hva den uttalelsen hadde i denne debatten å gjøre, med mindre du da faktisk påsto at noen av debattantene forfektet noe annet. Derav min reaksjon.
Tror jeg setter punktum for min videre debatt med deg her
hantykje i alle fall inntil du finner det for godt og gi tilsvar på de kommentarene jeg så langt har gitt tilbake til deg – og det er en del. Og, som sagt, les artikkelen i Dagbladet og så kan vi muligens ta det derfra, det blir jo spennede å se om du klarer å holde deg såpass i skinnet at du klarer kommentere/denattere uten å rakke ned på, eller innta en ovenfra-og-ned-holdning ovenfor, enda en debattant.
Men kjære deg, Frode… jeg har jo ikke skremt noen!
Og nå er vi der igjen. Jeg er faktisk i stand til å skrive inn ting som andre ikke har sagt før. Du må høre etter! Dette handler om en generell betrakning om yttringsfrihet: Man skal ikke måtte ta ansvar for yttringer under trussel om inkvisasjon, mob, eller terror. La meg stå for mine egne formuleinger!
Jeg har ikke sagt det du sier jeg sier du har sagt in absurdum! Du kan ikke holde på slik. Det vil si, det kan du naturligvis, yttringsfrihet tross alt.
Det er interessant å se hvordan du hantykje hopper avgårde som en hare i din argumentasjon etter hvert som dine argumenter og mer og mindre tendensiøse utspill blir imøtegått. Her er et ikke snakk om noen forsøk på å tilbakevise når det blir påpekt svikt i din argumentasjon, og forklaringen er “…jeg har ikke lyst til å bruke plass…”. Det burde du ha tenkt på før du bega du ut på den linjen du helt klart har valgt. Uten å være klar over det gjør du det selv til en person som kjemper mot ytringsfriheten, ved nettopp å forsøke og skremme dine motdebattanter fra å ta til motmæle ved å sortmale dem offentlig. Igjen; Hvor tar du det fra? Har jeg eller noen andre i denne debatten på noe som helst vis truet Lene Berg med “…inkvisasjon, mob, eller terror.”?
Målet for Lene Berg er å formidle, hun vil nå bredt ut med sitt budskap – jippo eller ei – og hun er verken den første eller siste kunstneren som tar i bruk media og eventuelt benytter provokasjon. Sånn sett er dette kjent stoff. Jeg spør så kort og godt om målet har helliget midlet i denne sammenhengen og dessuten om det budskapet, som de aller fleste mottakere av hennes prosjekt, vil bli sittende igjen med er feil. Hvis så er tilfelle, er det så på sin plass å stanse henne og har Kolberg handlet riktig? Jeg stiller spørsmål hantykje! Jeg debatterer!
Nettopp det å svare for seg blir unødvendig for kunstneren og forsvarerne av kunstens ved praktisering av absolutte ytringsfrihet. Skulle vi etterleve tanken om absolutte ytringsfrihet ville kunstnerne, om de ønsket, kunne herske over det offentlige rommet og jeg spør: Er det det vi ønsker?
Når det gjelder thorolfs måte å takle dine utspill på så er jeg enig med deg; Ja, det var sporty gjort av ham å se i mellom fingrene med dine utsagn og muligens også pedagogisk riktig, men det gjør ikke dine vendinger bedre. At du, gjentatte ganger vrir på fakta, for så å bli imøtegått fra denne kant, for deretter å komme med beskyldinger tilbake om at det er din skrift som blir vridd på er jo nærmest rabiat. Det virker ikke som om du vil vedkjenne deg at du ikke har satt deg inn i temaet og lest alle kommentarene hantykje, men vi er altså ikke i klasserommet lengre, så den type banale utflukter holder ikke. Det som gjør en debatt fattig, er når noen skråsikkert kaster seg inn fra sidelinja for å slenge ut påstander om dett og hint tatt helt ut i fra det blå for deretter å prøve å juge seg fra sin inkompetanse og ut av situasjonen ved å erklære andre som vriompeiser og tullinger.
La den synke inn og les deretter dette debattinnlegget som sto i Dagbladet i går – det sier noe om en gjensidig respekt som bør være til stede:
Debattinlegg
I ytterste konsekvens så tar dere feil. Yttringsfriheten er ikke under ansvar. Man skal ikke måtte ta ansvar for yttringer under trussel om inkvisasjon, mob, eller terror. Man må naturligvis kunne ta pepper, og kunne svare for seg, men det er noe helt annet.
Handlinger derimot, det er noe annet. Oppfordringer til handlinger kan være en gråsone, og det er lett å finne mange horrible påstander som likevel holder seg innenfor yttringsfriheten fordi de holder seg langt unna å oppfordre til ulovlige handlinger.
Kunsten opperer ofte et sted midt i mellom yttring og handling. Yttringen kan dømmes på kvaliteten, riktigheten eller korrektheten i det som blir yttret, men yttringsfriheten aldri dømmes på kvaliteten, riktigheten eller korrektheten i det som blir yttret. Yttringsfrihet kan ikke begrenses til det som er bra, riktig eller ønskelig. Thorolf dømmer Lene Bergs prosjekt fordi det er kunst han ikke liker, Frode dømmer det som en kalkulert provokasjon. Dere begge setter spørsmålstegn ved hennes yttring ved å rette spørsmålet mot hennes kunstneriske frihet. Om det er kalkulert provokasjon eller mediajippo, Frode, eller om det er sensasjonsmakeri og kunnskapsløst, Thorolf, er ikke ikke ikke relevant for om det er senur av yttringer eller ikke.
Ellers så syns jeg din lesning er i høyeste grad interessant Frode, men det har nettopp ikke vært min agenda. Jeg diskuterer ikke hvordan det offentlige rommet skal benyttes, hva som er god kunst eller Lene Berg / Fritt Ord sine politiske motiver, eller det skulle være voldtekt av offentlig rom, dårlig kunst, om det kalkulert provokasjon eller noe DNA fortjener eller ikke. Njet.
Det som gjør debatten fattig og steril er en «det du sier jeg sa har jeg ikke sagt» debatt. Jeg har ikke unngått det og du er milevis fra å unngå det. Du leser meg tendensiøst, men jeg har ikke lyst til å bruke plass på alle de stedene du vrir min skrift til å passe inn i din tirade. Og ja, jeg vet jeg klarte å skrive inn en setning i forrige innlegg som anklagde Thorolf for å tillegge meg meninger jeg ikke har, og den setningen angrer jeg. Jeg vil leve med at Thorolf tillegger meg meninger jeg ikke har.
Det skal jo Thorolf ha at han parerte min tendenisøs personkarakteristikk på en ypperlig måte. Han er for å sitere han selv en rabiat tulling som er opptatt av ekte kunst og kunnskap, og ikke lar meg dupere av sensasjoner på noe nivå.
Det gjorde knapt debatten noe fattigere.
Så var det dette med et grep om ballen/(-ene) hantykje. i mine øyne mangler du ikke bare grepet, men du vet jo pinadø ikke hvor på banen de andre aktørene befinner seg.
For det første så sparker jeg verken ball eller baller, og for det andre ønsker jeg nettopp en “viril” og rik debatt og ikke en av det endimensjonal slaget med skittkasting, personkarakteristikker og tillegging av egenskaper. Ser bl. a. at du benytter deg av begepet “dere” og at du dermed har lempet dine motdebattanter opp i den samme sekken og den blir litt for enkel – ikke så rent lite heller.
Jeg har nemlig vært svært bevisst i forhold til hva jeg diskuterer i denne saken og det er, som du helt korrekt poengterer, hvorvidt: “Det er faktisk mulig å gi Kolberg den retten han har til å nekte dette prosjektet gjennomført…” Noen degradering av Lene Bergs kunst er det rett og slett ikke mulig for meg å delta i da jeg verken kjenner dette eller hennes tidligere prosjekter godt nok. Jeg kan ikke en gang si om jeg liker eller ikke liker det hun står for rent kunstnerisk og jeg kan definitivt ikke si noe om hvorvidt hun er kunnskapsløs. (Hvor tar du det fra???). Det er sånn sett ikke relevant for meg å foreta en vurdering av det kunstneriske heller. Det jeg er opptatt av er det dilemmaet eller den Catch 22 situasjonen, som hun har klart å plassere AP i og hvorvidt dette er på sin plass. Og bare for å ha sagt det også: Nei, jeg verken stemmer på AP eller har gjort det! Så min skjulte kunstpolitiske og politiske agenda kan du altså se langt etter.
Hvordan det offentlige rommet skal benyttes og hva som er god kunst kan vi godt diskutere hantykje, men da gjerne etter at det temaet jeg tok opp først har blitt debattert.
Hvorvidt Lene Berg og Fritt Ord har politiske motiver er sånn sett mer interessante sider å belyse ved denne saken, hvorfor Stalin? Og hvorfor støtter Fritt Ord et prosjekt som åpenbart vil sette ETT politisk parti i et negativt lys? Som thorolf nevner i sitt svar til deg, så følger det et ansvar med ytringsfrihet og det jeg stiller spørsmålstegn ved er Lene Bergs sammenblanding av Stalinisme og kommunisme/Marxist-Leninisme. Har AP fortjent å få plastret akkurat Stalin på veggen?
Jeg vil også påstå at godt under 5 % av tilskuerne som eventuelt ville ha sett Stalin på veggen, ville også ha fått med seg resten av prosjektet til Lene Berg. Og dermed vil det være dette, og kun dette, hardtslående budskapet som ble sittende igjen.
Storebror ser deg!
Og han skuer fortsatt ned på deg i fra…
Personlig har jeg aldri vært særlig begistret for det blikket – verken da eller nå.
Du trenger ikke å snu deg for å møte deg selv i døra Thorolf. Du motsier deg selv samtidig som du blander kortene.
For det første så beskylder du meg for meninger jeg verken har eller har uttrykt. Det er kan ikke kalles å debattere.
For det andre blander du yttringsfrihet med handlingsfrihet. Yttringsfriheten er en absolutt. Enten så er det yttringsfrihet eller så er det ikke yttringsfrihet.
Den kunstneriske friheten er ikke en yttringsfrihet, for kunstnere har ikke en konto med mer yttringsfrihet enn noen andre. Handlefrihet derimot, det er enten noe man kjøper seg eller forhandler seg til.
I det offentlige rom i dag har pengene større handlingsrom enn kunsten har, og det er faktisk blitt ett av hovedargumentene for at kunst skal kunne ha ekstra handlefrihet i det offentlige rom. Om det er naivt eller viktig kan diskuteres, men det handler ikke om hva du liker eller ikke liker.
Beklager at jeg for et lite øyeblikk tok fra deg plassen bak kateret, men du har ikke pensum inne enda.
Det er pinlig å måtte ta hantykje i skole når det gjelder ytringsfrihet, men her, som i resten av samfunnet, gjelder regelen om «frihet under ansvar», samt respekt for individet: Kaster jeg bløtkake på en minister, eller drar hjem til henne og tagger «hore» på døren hennes, er det trakassering og politisak, og ikke «ytringer» som krever beskyttelse. Uansett om jeg kaller meg «performancekunstner» eller ikke.
Og nå kommer det viktigste: Nesten ingen utsagn eller handlinger har krav på spesialbehandling i kraft av å være «kunst»!
«Kunstnerisk frihet» er ikke, og bør ikke være, absolutt frihet til å gjøre hva som helst. Lene Berg er fri til å sanke penger fra lettlurte «kulturinnstitusjoner» til sin propaganda, AP er fri til å nekte å la seg bruke. Begge deler er godt innenfor norsk lov, og går på ingen måte på «ytringsfriheten» løs.
Med mindre man bruker «kunst» som trylleord, og opphøyer dem som kaller seg kunstnere til profeter, høyt hevet over hensynet til andres integritet, og “ for anledningen “ eiendom.
Borgerskapets aviser, med Aftenposten i spissen, agiterte ivrig – helt frem til krigen – mot enhver jødisk innvandring.
æDe (jødene) kommer ind som sildestim. De sætter sig fast over hele byen. Der er snart ikke en fruktbutik, et utsalg av brukte klær, et lager av ure og andet kram uten at der staar en smilende jøde bak disken. Osterhaugsgaten er fremtidens Ghetto eller jødekvarter. Men bare vent, om nogen tid finder vi dem snart som smarte eiere av villaer paa vestkanten. … Snart har de foten indenfor en avis, en bank, universitetet og Nationalgalleriet,”
Værre eller bedre enn Stalin?
tsk tsk tsk, politisk korrekt du… det kaller jeg ett offentlig spark i ballene. Men hvis det er en steril debatt du ønsker så må du sparke hardere.
Yttringsfrihet er en dynamisk prosess. Det er faktisk mulig å gi Kolberg den retten han har til å nekte dette prosjektet gjennomført uten å degradere Lene Bergs personlige og eventuelle kunstneriske integritet. Selv om det skulle vise seg at Lene Berg ikke har baller i annet enn i overført betydning, så er det der dere sparker. Dere har en kunstpolitisk agenda som er helt på siden av yttringsfrihetsdebatten.
Hvis dere er for yttringsfrihet så må dere være for yttringsfrihet for akkurat den kunsten som dere ikke liker, hvis ikke er dere ikke for yttringsfrihet. Å lage et kunstig skille mellom kunst eller mediajippo for å omgå at Lene Berg har kunstneriske friheter, er ikke relevant. Å bruke denne debatten til å polarisere kunst som er kunnskapsløs og uekte mot ekte kunst og kunnskap får stå på sin egen tragiske retorikk.
“Temaet i denne tråden er sterkt relatert til ytringsfrihet og slik jeg ser det, bør vi alle kunne utøve den friheten uten at noen går ut offentlig og definerer oss som rabiate tullinger.”
eksempelvis: rudy giulliani og andres serrano
noen fler eksempler på politikere vs kunstnere?
Innledningsvis så tror jeg det er viktig for hantykje og få med seg at thorolf aldri på noe tidspunkt har foreslått et slikt kunstprosjekt som det du nå beskriver, Han har kun benyttet seg av eksemplifisering. Verken du eller jeg aner om thorolf virkelig kunne tenke seg at det eksemplet han benytter seg av, skulle føres ut i live. Noe jeg personlig stiller meg tvilende til og som du, før du ikke gikk ut i fra det som et faktum, burde ha avklart.
Han er heller ikke ute for å redde Folketeaterbygningens fasade fra å bli benyttet som del av et “kunstgrep” siden Artbeiderpartiet med Martin Kolberg i front allerede har stoppet Lene Bergs kunstprosjekt. Noe debatt om hvorvidt dette kunstverket skal eller bør henges opp noe annet sted har han heller ikke engasjert seg i ref. “…redde verden…”.
Om thorolf ikke er politisk korrekt i fohold til hvordan du opplever tidens kunstsyn er en annen sak. Og det burde kunne diskuteres på et litt annet nivå uten å starte ut i første linje med et klart angrep og en heller tendenisøs personkarakteristikk. Hva om du i det minst forsøkte å gå “etter ballen” og ikke ballene? Temaet i denne tråden er sterkt relatert til ytringsfrihet og slik jeg ser det, bør vi alle kunne utøve den friheten uten at noen går ut offentlig og definerer oss som rabiate tullinger.
Så hva med å si noe om ditt eget kunstsyn og da relatert til det omdiskuterte prosjektet!?
Hei, hantykje!
Du har rett i at jeg ikke bare fremtrer som, men rett ut sagt er en rabiat tulling som er opptatt av ekte kunst og kunnskap, og ikke lar meg dupere av «sensasjoner» på noe nivå. Ei heller når den kler seg i Keiserens Nye Klær.
Når det gjelder ditt spørsmål: Lurt spurt! Svaret er enkelt: Jeg er motstander av voldtekt av offentlige rom med markskrikersk propaganda, uansett budskap. Inkludert reklame. Når det er sagt, finner jeg det mer frastøtende å bruke tunge symboler som Stalin og Napalmpiken Fra Vietnam i propagandaøyemed, enn normal kvinnekropp der Hennes og Maurits selger BH til kr. 99,-.
Mitt poeng var å sette opp et tankekespriment, der Høyre ville måtte ta stilling til anti-Høyre-propaganda på sitt viktigste signalbygg, forkledd som kunst.
Min påstand er at den angivelige «takhøyden for kunstneriske uttrykk» som Høyre skryter på seg her, ikke finnes når det kommer til stykket.
Thorolf, jeg har verket mandat eller ønske om å ta fra deg kampviljen, men du fremtrer som en rabiat tulling som skal redde verden fra et kunstverk / mediajippo (stryk det som ikke passer) som tråkker DNA på tærne. Du flagger et foreløpig vagt kunstsyn som jeg antar er et riktig autentisk men i dagens kunstklima dårlig representert kunstsyn, men det har egentlig lite med saken å gjøre. Hvis dette er snakk om voldtekt av det offentlige rom, sitat thorolf lengre oppe i tråden, hva blir da ditt forslag til Høyres Hus? Er voldtekt av det offentlige rom greit når det ikke tråkker på dine og eller DNAs tær, men på andre og Høyres? Er det først da det gir en kobling som er såpass viktig, relevant og dagsaktuell at dette forsvarer voldtekt av offentlig rom?
Selvfølgelig, erham!
Imidlertid er det klart hva journalisten mener i sammenhengen, selv om han uttrykker seg feil, jevnfør koblingen til følgende underoverskrift:
Sitert fra Dagsavisen:
«*Kritisk til Ap-sensur*
Det borgerlige byrådet i Bergen har dermed langt høyere terskel for kulturelle uttrykksformer enn det ledelsen i Arbeiderpartiet har.»
Skulle selvfølgelig vært:
«Det borgerlige byrådet i Bergen har dermed langt høyere terskel for sensur av kulturelle uttrykksformer, enn det ledelsen i Arbeiderpartiet har.»
Fra Dagsavisen: “Det borgerlige byrådet i Bergen har dermed langt høyere terskel for kulturelle uttrykksformer enn det ledelsen i Arbeiderpartiet har.”
Blir ikke dette at byrådet i Bergen har lavere terskel?
Det var ikke umiddelbart lett å se at det dreide seg om et sitat, leifinge, da utdraget du siterte manglet anførselstegn og sitatstrek. ;-)
Kritikken mot sitatet jeg refererte står ved lag: Mitt poeng var at koblingen bygg/bilde forsvant fra originalprosjektet ved relokalisering til Bergen Rådhus, og at denne koblingen er vesentlig.
For at Høyre fremstå som ekte liberalere ville det være nødvendig å gjenskape prosjektet med et annet bilde, som kritisk kunne identifiseres med Høyres politiske prosjekt. For eksempel bildet som jeg foreslo.
Thorolf, nå er du virkelig full av fan! Dette sitatet er Dagsavisens, ikke mitt. Heller ikke har de tilbydt høyres hus, men Bergen rådhus. Nå er Bergen riktignok en kaffehøyrebastion, men det er ikke helt det samme.
Sitert av leifinge over:
«Det borgerlige byrådet i Bergen har dermed langt høyere terskel for kulturelle uttrykksformer enn det ledelsen i Arbeiderpartiet har.»
Nei, nettopp ikke! Det er ingen myte som underbygger at Høyre noengang har vært tilhenger av Stalin, og kan således trygt se bort fra enhver politisk propagandaeffekt av koblingen hus/bilde.
Hadde derimot Høyre åpnet en vegg på et av sine signalbygg for gigantbilder av ofre for Høyre-støttet USA-imperialisme etter krigen (for eksempel det som står i min forrige kommentar over!), hadde du hatt dine ord i behold.
Kulturbyråd Henning Warloe (H) er tydligvis en mann som kan å smi mens jernet er varmt. Hans utspill i Dagsavisen sier sitt om det kunstgrepet Lene Berg faktisk har klar å iscenesette. Dette var nøyaktig som forventet. Hele prosjektet utvikler seg nå til den mediejippoen det var ment å være (min påstand). Så nå blir spørsmålet: Når en regissert mediejippo blir utført av en kunstner blir den da til en happening og dermed kunst? Eller er dette bare en kommentar i en politisk debatt, i skyggen av storesøster Valla?
Mens Ap nektet kunstneren Lene Berg å dekke Folketeaterbygningen med et gigantportrett av Josef Stalin, ønsker det borgerlige byrådet i Bergen å pryde sitt eget rådhus med det kontroversielle kunstverket.
Det borgerlige byrådet i Bergen har dermed langt høyere terskel for kulturelle uttrykksformer enn det ledelsen i Arbeiderpartiet har.
fra Dagsavisen her
Det er riktig at bruk av et gignatisk bilde av Stalin på APs signaturbygg i beste fall kan forstås tvetydig. Dessverre får dette ingen konsekvenser for koblingen AP/Stalin:
1) Man forstår bildet som en intendert hyllest: Å fysj’a’meg, noen som fremdeles hyller Stalin, og ja, det var sant, AP var jo egentlig bestevenner med Stalin…
2) Man forstår bildet som et kritisk blikk på Stalin: Yess, deilig å få Stalin ned fra pidestallen, fint at AP endelig tar et oppgjør med sin gamle venn og meningsfelle…
I begge tilfeller propaganderes en nærhet mellom Stalin og AP som aldri har funnet sted.
Langt mer relevant ville det være å tapetsere Høyres Hus med følgende berømte foto:
som ble tatt under Vietnamkrigen, samtidig som Unge Høyres tropper sto og ropte «Bomb Hanoi!» ved siden av antikrigsdemonstrasjoner. En helt annen, dagsaktuell nærhet: Når hørte du sist krav fra allmenheten om at den ukritiske USA-vennen Høyre må «ta et oppgjør med» sin grumsete fortid?
Jeg tror det kan være nyttig å påpeke to viktige sides ved Lene Bergs Stalin-fokusering. Å bruke Stalinbildene på den måten er tvetydig: Det fremgår ikke av bildene om de er en hyllest til og en heroisering av Stalin, eller om de er en kritikk av diktatoren. La meg ta et annet eksempel. Victor Lind har laget en skulptur av politimester Knut Rød, der nazipolitimesteren fremstilles i naziuniform og i en heroiserende positur.
Dette er fra kunstnernes side ment som en kritikk av politimesteren og nazismen. Men det fremgår ikke av skulpturen, bare gjennom tilleggs- informasjon, som ikke er en en del av verket. Det samme med Lene Bergs bilder av Stalin. For å skjønne at bildene skal ha en kritisk funksjon må man innhente informasjon som ikke ligger i verket. Det forteller oss at kunstneren har bommet i sitt kunstneriske uttrykk.
Det andre aspektet ved hennes kunstneriske prosjekt er at det beveger seg ut over den kunstnerisk gyldighetssfæren og inn i den politiske. Dermed er prosjektet hjemfallen til vurderinger både kunstnerisk og politisk. Når da AP ikke vil ha bildene på fasaden, er partiet i sin fulle rett. Martin Kolberg har gjort en vurdering som er helt legitim i forhold til Lene Bergs prosjekt.
Nektelsen er naturligvis politisk, men parerer et politisk utspill fra kunstneren.
Paul Grøtvedt
nei, vi lever i et samfunn hvor alle kappes om å være den lille drittungen som påpeker at keiseren ikke har klær på…
Vel, det var ad hominem-angrep nr. 2 fra stianwg.
Hva med å prøve å kommentere mr_f_rodeo sin påpekning av prosjektet som et columbi egg av negativ oppmerksomhet for AP/Folketeaterbygningen/Martin Kolberg etc.?
De kunne enten:
1) bite i det sure eplet og la prosjektet stå til. Alle som vet noe om reklame vet at iscenesettelsen er effektiv: Den trenger ikke mer enn ét døgn for å gå inn i historien som en påminnelse om koblingen melom AP og Stalin (begge med kommunistbakgrunn, totalitære i sine hjerter etc.) uaktet om koblingen halter på alle plan, dette betyr lite for reklameeffekten.
eller:
2) sette ned foten, og sporenstreks bli beskyldt for «sensur av kunstnere», totalitarisme etc.
Lene Berg har således klekket ut et dilemma der AP/etc. taper på det, uansett hva de gjør.
Vi lever tross alt i et samfunn der det største tabuet av alle er å antyde at keiseren ikke har klær på…
Der falt du vel for lysten til å benytte grov generalisering og forenkling stianwg – med mindre du da har helt andre briller på enn meg, så virker din konklusjon ang. thorolfs argumenter noe forhastet. Kommer tilbake med en kommentar i morgen og gleder meg til å se om det er fler som henger seg på. Dette materialet har øyensynlig en viss spengkraft.
ok, så alle er bare dumme og/eller talentløse…bortsett fra deg… og Martin Kolberg selvfølgelig. Det ante meg at det var kjernen i argumentet ditt. Hvorfor sa du ikke bare det med en gang?
«Så Lene Berg er altså ikke en kunstner?»
I kraft av dette prosjektet: Nei.
«Og hennes prosjekt er bare en kynisk markedsføringskampanje for en bok og en film hun har lagd?»
Nei, det kan hende at hun er oppriktig talentløs (som kustner). Ikke uvanlig blant folk som kaller seg kunstnere.
«Og Fritt Ord støtter henne fordi enkeltpersoner i stiftelsen har et horn i siden til AP og ser nå sitt snitt til å sverte dette partiet gjennom å instrumentere Lene Bergs verk som anti-AP-propaganda?»
Nei, det kan som sagt hende at de er såpass dumme, og at det er optimistisk av meg å håpe på at de bare er inhabilt uproffe.
Til slutt et sitat av Albert Einstein:
«Two things are infinite: the universe and human stupidity; and I’m not sure about the universe.»
Ja, la oss håpe at det var i samråd med anstendighetsfølelsen sin at Kolberg besluttet å forhindre oppføringen av Lene Bergs verk, og at det ikke var et klosset og feilslått forsøk på å skåne arbeiderpartiet for negativ oppmerksomhet. For han burde da ha skjønt at den koblingen allerede var sementert i det dette ble en mediesak.
Så Lene Berg er altså ikke en kunstner? Og hennes prosjekt er bare en kynisk markedsføringskampanje for en bok og en film hun har lagd? Og Fritt Ord støtter henne fordi enkeltpersoner i stiftelsen har et horn i siden til AP og ser nå sitt snitt til å sverte dette partiet gjennom å instrumentere Lene Bergs verk som anti-AP-propaganda?
Du er IKKE paranoid.
Takk for at du har åpnet øynene mine.
Sitert fra stianwg sitt 2. innlegg:
«[N]år Kolberg forsøker å hindre disse koblingene i å komme opp i dagen virker det litt…tja…fåfengt? Hvis man ikke vil assosieres med Stalin bør man vel kanskje unngå å sensurere kunstnere…?»
Det er mulig at du mener at dette er en påpekning av «mediestrategisk uklokskap». Jeg for min del leste dette som en klar påstand om at dette var spørsmål om «sensur» (uenig) av «kunstnere» (uenig). Tonen er ironisk, så jeg burde selvfølgelig har skjønt at du ikke på alvor mener at «Kolberg forsøker å hindre disse koblingene i å komme opp i dagen».
Men Gud forby at han skulle handle ut fra egen anstendighetsfølelse, i steden for mediestrategisk klokskap!
Det var nære på. Det virker som kunst generellt står på nippet til å få til noe for tiden. Vi venter på ett eller annet…
Ja hadde jeg satt meg «ordentlig inn i saken», ville jeg forstått at Picasso, film og bok, samt kun én dags visning med et trylleslag omdanner hele greia fra propaganda til kunst…
Hvis man hadde søkt om å sette opp en slik plakat “ i nevnte setting – som markedsføring av boka og filmen, hadde ingen stilt spørsmål ved et avslag. Men kall det kunst…
Og «nytolkning av Picasso» burde sikre immunitet mot en hver påstand om dilletanteri.
Hvor dum kan man egentilg bli?
La meg gjøre en ting til klart; jeg synes ikke synd på Lene Berg fordi hun ikke får henge opp plakaten sin. Det var et utfall som burde vært innkalkulert i et prosjekt som stod og falt på klarsignal fra politiske strateger og partipamper som Martin Kolberg. Når jeg snakket om sensur av kunstnere var det ikke i sympati med Lene Berg, men en enkel påpekning av hvor mediestrategisk uklokt det er for et politisk parti i regjering å legge til rette for å assosieres med sensurgrep, altså hvor feilslått Kolbergs strategi var. At du vrir mitt innlegg til å handle om stakkars sensurerte kunstnere er en tilsvarende blemme fra din side, og avslører bare hvor affektert og inhabil du er i denne debatten.
å ja, jeg glemte; din etymologiske kunstdefinisjon slår beina under lesningen av dette som et kunstverk. Jeg gir tapt, det er rent ut en voldtekt av det offentlige rom ( – nevermind at bildet er et høyst tvetydig portrett av Stalin, ført i pennen av Picasso). Ja, du er helt tydelig habil innenfor alle diskursene som balanseres i dette ordskiftet. Satt deg godt inn i saken har du også gjort. Hva som forvillet meg til å tro at harmen din var noe annet enn en engasjert samfunnsborgers nærmest påkrevde reaksjon på et slikt OVERGREP er vanskelig å se nå, avbalansert og saklig som du er. Godt å vite at interesseløse aktører som deg roper opp når det offentlige rom er under angrep.
en liten notis til slutt (sakset fra dagsavisen):
“ Kunstneren har bedt om én dags visning. Og jeg vil også gjerne minne om at kunstverket i tillegg består av to viktige informasjonselementer i form av en bok og en film som blir lagt fram samtidig, sier Erik Rudeng.
A propos pensum i barnehagen: ABC i kommunikasjon sier noe om mål og midler; ikke minst virkemidler. Voldtekt av offentlig rom med et gigantisk bilde av en av verdens verste diktatorer er en alvorlig sak. Den villede koblingen til APs eget hus roper ut en påstand med et støynivå som kan gjøre hvem som helst nummen. Hvis du ikke skjønner at påstanden går ut over triviell påpekning av APs tidligere kontakter, skal jeg forsøke å hjelpe deg, stianwg: Det kommuniseres at koblingen er såpass viktig, relevant og dagsaktuell at dette forsvarer voldtekt av offentlig rom.
Det er ingen distanse ved koblingen. Ingen kunstnerisk evne. Det som er sensurert er ikke kunst, men voldtekt av offentlig rom, og ren anti-AP-propaganda. Din ide om at dette handler om «stakkars sensurerte kunstnere» er med skam og melde noe av det dummeste jeg har hørt.
Vi får håpe at Fritt Ords støtte til prosjektet er tuftet på nedrige private antipatier. Det hadde vært enda tristere om de faktisk var så dumme. Konspirasjon er et tåpelig ord å bringe inn: Voksne mennesker gjør stadig dumme ting i det offentlige rom av private grunner, helt uten hjelp fra konspirasjoner.
konspirasjon i regi av fritt ord… medieoppstyr rundt kolbergs sensurgrep legger effektivt et røykteppe over hva dette egentlig handler om; nemlig å TA AP!
Hvem har sagt at jeg ikke tar hensyn til at AP sto på USAs side under hele den kalde krigen? Det forandrer jo uansett ikke det faktum at AP har røtter i kommunistbevegelsen? Det er ingen som er ute etter å demonisere ditt kjære Arbeiderparti, Thorolf, så slapp av. Jeg ville bare påpeke at Arbeiderpartiets historie er pensum i barnehagen, så når kolberg forsøker å hindre disse koblingene i å komme opp i dagen virker det litt…tja…fåfengt? Hvis man ikke vil assosieres med Stalin bør man vel kanskje unngå å sensurere kunstnere…?
Sitert fra mr_f_rodeo sitt innlegg: «Historieløshet gjør det derfor enkelt for kunstneren å skape et dilemma som i de flestes øyne, vil sette AP i et dårlig lys samme hvordan de her velger å handle.» Treffer spikeren midt på hodet “ med unntak av ét ord: «kunstneren».
Kunst er å kunne (elementær etymologi). Å gjennomføre nevnte prosjekt krever ingen kunnskap overhodet ut over vanlig prosjektledelse. Fritt Ords støtte er ikke bare dilletantisk, men tyder på at de som har sagt ja til dette personlig har en høne å plukke med AP eller Stalin (helst begge to!).
Når det gjelder stianwg sin kommentar, er det historieløst å trekke inn APs kobling til Komintern før krigen, uten å ta hensyn til at Norge, med AP ved roret, var på USAs side under hele den kalde krigen. Rent ubetenksomt oppgulp.
Nei, for ingen vet at arbeiderpartiet pleiet tette bånd til kommunistbevegelsen… det er nok lurt av Kolberg å holde på denne hemmeligheten inntil videre…
Interessant prosjekt som har sterk verdi og sprengkraft. For kunstneren er ikke Folketeaterbygningens fasade bare den perfekte location, men det oppstår uten tvil en en kraftig ladet synergi når en kombinerer motivet og bygningen med sin iboende historiske tyngde og kraft. Dermed er avslaget trist for kunstneren og kunsten generelt sett som jo nettopp ser det som sin oppgave å provosere og stille spørsmålstegn ved bestående maktstrukturer i samfunnet.
Så blir spørmålet: Var AP/Martin Kolbergs reaksjon som forventet og hadde kunstnere lagt dette inn som et premiss i sitt forarbeide. En kan muligens si at kunstneren her har skapt en form for happening ved hjelp av en kalkulert provokasjon. Dersom avslag ikke hadde blitt resultatet, og kunstverket, som i dette tilfellet faktisk er “Plakaten av Stalin montert på Folketeaterbygningens fasade”, hadde blitt “utstilt” så ville reaksjonene heller ikke ha uteblitt. Dermed kan en vel si at ved hjelp av et snedig “kunstgrep” så har Lene Berg her klart å etablere en vinn-vinn situasjon for seg og sitt kunstprosjekt.
Så til Ap og Kolbergs standpunkt: Hva ligger til grunn for der deres valg eller beslutning om å heller ta den negative pressen i stedet for å la prosjektet gå sin gang. Har noen internt i AP faktisk satt seg ned for å veie for og imot i denne saken?
Stalin eller “stålmannen” er for oss alle så og si symbolet på diktatur og dermed ekstrem maktutøvelse- og konsentrasjon. Moderate overslag tilsier at han var ansvarlig for 20 millioner dødsfall over en periode på 23-år og millioner av mennesker ble også sendt til GULag-konsentrasjonsleirer. Stalins faktiske styresett, som opprinnelig var basert på marxist-leninismen, blir nå benevnt stalinisme og ansees nå som en fullstendig totalitær ideologi. I ettertid blir han derfor ikke sett på som en representant for marxist-leninist og ikke nødvendigvis heller som kommunist.
APs fortid og deres tidligere bånd til kommunismen og marxist-leninismen kan Martin Kolberg vanskelig løpe fra, men er det nødvendigvis det han gjør? Innsyn i og forståelse for relevante historiske fakta er det slett ikke alle forunt å ha kunnskap om. Historieløshet gjør det derfor enkelt for kunstneren å skape et dilemma som i de flestes øyne, vil sette AP i et dårlig lys samme hvordan de her velger å handle. Har fortidens sosialistiske og nåtidens sosialdemokratiske AP fortjent å havne i denne situasjonen. Trår virkelig AP og Kolberg helt feil når de nå ikke ønsker å bli assosiert med diktatoren og stalinisten – Josef Stalin?
hadde ikke også lars roar langslet en framvisning i grov maktutøvelse (ang kunst sensur) for et par år siden?
den mannen leser for mye inn i sammenhengen. han burde slappe av. han burde komme seg ut mer – som frank zappa en gang sa til en politiker