En engelskmann i København

Galleri-weekend i København: Mark Sladen ønsker at Kunsthal Charlottenborg skal bli Københavns svar på Palais de Tokyo i Paris, Kunst-Werke i Berlin og Whitechapel i London.

Gallerihelgen Kopenhagen Contemporary åpner i kveld med nye utstillinger på Nicolai Wallner (Alexander Tovborg), Nils Stærk (Olaf Breuning) og nylig omdøpte Kopenhagen Art Institute (tidligere Kopenhagen Publishing – Polis Polis Potatismos, i samarbeid med Malmö Konsthall). Mer enn 65 kunstinstitusjoner, gallerier og utstillingssteder deltar og i år har Københavns kunstscene en ny person i sentrum: Mark Sladen.

Mark Sladen. Foto: Jonas Ekeberg.

Mark Sladen overtok i sommer stillingen som direktør for Kunsthal Charlottenborg og ønsker at Charlottenborg skal bli Københavns svar på Palais de Tokyo i Paris, Kunst-Werke i Berlin og Whitechapel i London. På lørdag ettermiddag deltar Sladen i en paneldebatt om «å kuratere en levende kunstinstitusjon» – sammen med blant andre Jacob Fabricius, direktør ved Malmö Konsthall. Kunstkritikk stilte noen korte spørsmål via epost som Sladen tok seg tid til å svare på under monteringen av utstillingen Make Yourself at Home som åpner fredag 3. september

Kunstkritikk: Du kommer fra stillinger ved ledende kunstinstitusjoner i London som The Barbican Art Gallery og ICA. Hva fikk deg til å søke jobb i København?

Mark Sladen: I 2005 var jeg en av to kuratorer for Momentum – Nordisk biennale for samtidskunst. I forbindelse med dette prosjektet reiste jeg mye rundt i de skandinaviske landene og utviklet et sterkt ønske om å komme tilbake og arbeide i regionen. Da jeg hørte om stillingen ved Kunsthal Charlottenborg ble jeg umiddelbart interessert. Det er et vakkert sted med en interessant historie og beliggenheten midt i København, rett ved siden av kunstakademiet. Det er mye som taler til denne institusjonens fordel.

K: Etter tre måneder på Charlottenborg er du naturligvis fortsatt relativt ny i København, men likevel: Hva er ditt førsteinntrykk? Hvordan skiller København seg fra London, bortsett fra størrelsen selvfølgelig?

MS: Jeg har alltid vært interessert i den sterke stillingen kunstnerstyrte og selvorganiserte aktiviteter har i de skandinaviske kunsthovedstedene og det er tydelig karaktertrekk også her i København. Jeg har forsøkt å se så mye som mulig i den korte perioden jeg har vært her, men jeg har fortsatt mye å lære. Jeg ser for eksempel fram til Kopenhagen Contemporary nå til helgen.

K: For ti år siden opplevde vi en slags nordisk «boom» i samtidskunsten. Nå er «det nordiske» nærmest utdødd som forståelsesramme. På den annen side har folk som Adam Budak – i forbindelse med Manifesta 7 i Nord-Italia – introdusert konseptet «kritisk regionalisme» i samtidskunsten. Tror du dette begrepet kan fungere bedre enn 90-tallets ulike nasjonalismer (nordisk, britisk) og bidra til en mer interessant kunstsamtale?

MS: Det finnes alltid en kritisk innfallsvinkel til disse regionale diskursene. Gode eksempler på dette fant vi også innenfor den nordiske «boomen». Men en boom er i bunn og grunn et markedsføringsfenomen så til syvende og sist er vel kanskje det beste som kan komme ut av slike bevegelser en økt internasjonal synlighet for enkelte kunstnere fra regionen.

Pascale Marthine Tayou, {ITALICHome Sweet Home, 2010. Diverse materialer. Fra utstillingen Make Yourself At Home. Foto: Kunsthal Charlottenborg.

K: Utstillingslokalene på Charlottenborg er vakre og organisasjonen har trygg finansiering fra det danske kulturdepartementet. Hvordan ser du på nødvendigheten av å utvikle det institusjonelle rammeverket og progarmvirksomheten ved Charlottenborg i relasjon til den svært mangfoldige samtidige kunstproduksjonen?

MS: København har fine små og mellomstore utstillingssteder, og byen og regionen har flere viktige museer for moderne kunst. Det byen mangler er et dedikert sted for samtidskunst som kan jobbe på en større scene og på et internasjonalt nivå. Sagt på en annen måte: det finnes ikke noe Palais de Tokyo, Kunst-Werke eller Whitechapel Art Gallery i København. Det å utvikle Charlottenborg er en voldsom utfordring men også en fantastisk mulighet.

K: På fredag åpner dere utstillingen Make Yourself at Home, en utstilling som tar utgangspunkt i temaet gjestfrihet. På tross av at dette ikke er din utstilling, kan du si noe om temaets relevans og hvordan kunstnerne behandler dette?

MS: Make Yourself at Home er en virkelig ambisiøs, internasjonal gruppeutstilling og jeg tar av meg hatten for det arbeidet kunstnerne og kuratorene har nedlagt her. Utstillingen bruker begrepet gjestfrihet for å utforske ulike spørsmål relatert til migrasjon, forflytning, intoleranse og tilhørighet. Noe av det som gjør utstillingen aktuell er at den skaper nye og mer nyanserte tilnærminger til den noen ganger svært banale diskusjonen om multikulturalisme som har foregått i Danmark de siste årene.

Mie Mørkeberg, Uten tittel, 2008. Fra utstillingen Make Yourself At Home. Foto: Honza Hoeck. Gjengitt med tillatelse fra Galleri Tom Christoffersen.

Comments